Hvorfor samme vekt kjennes tyngre når sekken er feil pakket

En sekk blir ikke lettere av å bli pakket om. Den veier det den veier. Likevel er forskjellen mellom en godt og en dårlig pakket sekk merkbar etter en time, og stor etter fem.

Forklaringen ligger ikke i vekten, men i hvor vekten virker. Tyngdekraften på innholdet peker rett nedover. Men fordi massen ligger bak kroppens egen tyngdelinje, gir den samtidig et moment som vipper overkroppen bakover, og kroppen svarer med å lene seg framover for å holde balansen. Den stillingen er muskelarbeid, og den holdes i alle timene marsjen varer.

Avstanden til ryggen er en momentarm

Hvor stort det momentet blir, følger av hvor langt ut fra ryggen massen ligger. Avstanden er kort, men den er ikke ubetydelig. En Halifax Medium er 20 cm dyp, en Dragon Egg MKII 18 cm. Flytter du de tyngste gjenstandene fra ytterveggen inn mot ryggpanelet, forkorter du armen de virker gjennom med nesten hele sekkedybden.

Dette er også hovedkonklusjonen i litteraturen om soldatlast. Knapik, Reynolds og Harman oppsummerte i 2004 at energikostnaden er lavest når lastens tyngdepunkt ligger så nær kroppens eget tyngdepunkt som mulig, og at kroppsholdningen da kommer nærmest den du har uten last.

Metoden som følger av dette, er enkel å formulere og lett å bryte: det tyngste og tetteste skal ligge mot ryggpanelet. Ikke i bunnen, ikke i topplokket, ikke i en sidelomme.

Høyden avgjør hvem som bærer

Det andre spørsmålet er hvor høyt massen ligger, og det handler om noe annet enn momentet: hvilken del av kroppen som får lasten.

Hoftebeltet hviler på hoftekammen og fører last inn i skjelettet i stedet for å henge den i skuldrene. Knapik og medforfatterne anbefaler å bruke hoftebeltet der det finnes, fordi det reduserer trykket på skuldrene. Men beltet får bare last hvis massen ligger over det og hviler ned på det. Det som ligger under beltehøyde, henger i skulderstroppene uansett hvor stramt beltet sitter.

Hvor mye beltet har å gjøre, følger av lasten. Dragon Egg MKII tar 24,3 liter og har avtakbart hoftebelte. Halifax Medium tar 40 liter, og hoftebeltet følger med. Jo mer du legger i, jo mer skal beltet bære, og jo mer avhenger resultatet av at massen ligger der beltet kan ta den.

Men høyt koster i ulendt terreng

Så langt peker alt mot høyt og tett inn mot ryggen. På høyden tar Knapik og medforfatterne selv et forbehold: høy plassering kan være best på jevnt underlag, mens lav eller midtre plassering kan være å foretrekke i ulendt terreng.

En måling peker samme vei. En studie av infanterisoldater, publisert i International Journal of Industrial Ergonomics i 2007, delte sekken i et øvre og et nedre kammer og målte oksygenforbruk ved to hastigheter og to stigninger. På flatmark var det ingen målbar forskjell mellom kamrene. I motbakke, ved 6 prosent stigning, var oksygenforbruket høyere når lasten lå i det øvre kammeret. Utvalget var fem soldater, så funnet er en indikasjon og ikke mer enn det.

Det finnes også et mekanisk argument som ikke avhenger av målingen: masse som ligger høyt, har større treghetsmoment om hofta. Hvert skritt på ujevnt underlag krever da en større korreksjon for å stoppe utsvinget, og korreksjonene kommer så ofte at de blir en egen kostnad.

I praksis betyr det at høyden er den delen av pakkingen du justerer etter terrenget. På grusvei og god sti kan tyngden ligge høyt. I bratt, steinete eller snødekt terreng senker du den en håndsbredd. Avstanden til ryggen går du aldri på akkord med. Høyden forhandler du om.

Tomrom er bevegelse

En last som kan flytte seg, flytter seg. Den flytter seg mens du går, slik at tyngdepunktet vandrer under deg og du korrigerer for noe som ikke står stille.

Derfor er pakkposer og kompresjonsstropper ikke ryddetiltak. De er det som hindrer bevegelse. En pakkpose gir innholdet en fast form, slik at det som ligger rundt, ikke kan synke inn i det. Kompresjonsstroppene trekker massen inn mot ryggpanelet, og det er den samme momentarmen som over, behandlet fra utsiden.

Pakkposene skal kunne åpnes og lukkes med hansker på, og de skal være raske å skille fra hverandre i mørke. På Sea to Summit Eco Lightweight Stuffsack sitter det fliker i hypalon ved åpningen, slik at posen kan lukkes uten å ta av hanskene, og innsiden er hvit, som gjør det lettere å se hva som ligger i den når lyset er dårlig.

Det du henger utenpå

MOLLE-feltene og daisy chain-båndene sitter ytterst på momentarmen. En pouch som henger der, virker gjennom hele sekkedybden pluss sin egen. Det er en billig plassering for noe lett du trenger ofte, og en dyr plassering for noe tungt.

Knapik og medforfatterne har et beslektet tall for last som sitter lenger ute på kroppen: ett kilo lagt på foten øker energiforbruket med 7 til 10 prosent, mot rundt 4 prosent for ett kilo på låret. Et kilo er ikke et kilo før du vet hvor det sitter.

Rekkefølgen følger av mekanismen

Når de tre spørsmålene (avstand, høyde og bevegelse) er avklart, faller pakkerekkefølgen på plass.

• Bunnen: det store og lette. Sovepose og skiftetøy, som samtidig gir sekken form nedenfra.
• Midt i, mot ryggpanelet: det tunge og tette. Vann, ammunisjon, verktøy, mat.
• Midt i, mot ytterveggen: mellomtingen, og det tunge du ikke fikk plass til lenger inn.
• Øverst og ytterst: det lette du trenger ofte. Regntøy, hansker, førstehjelp, kart.

Til slutt en begrensning det er verdt å si rett ut. Pakketeknikk flytter last, den fjerner den ikke. En sekk som er for tung, er for tung uansett hvor godt massen ligger. Valget av hva som skal med, kommer før valget av hvor det skal ligge, og det er den vanskeligere øvelsen. Den har ingen mekanisk snarvei.

Hele utvalget ligger i kolleksjonen sekker og bager. Sekkene som er nevnt over, er Direct Action Halifax Medium og Direct Action Dragon Egg MKII, og pakkposen er Sea to Summit Eco Lightweight Stuffsack.

Kilder: Knapik, Reynolds og Harman, «Soldier load carriage: historical, physiological, biomechanical, and medical aspects», Military Medicine 169(1), 2004, «Backpack load positioning and walking surface slope effects on physiological responses in infantry soldiers», International Journal of Industrial Ergonomics, 2007.