Lagdeling er en metode, ikke en garderobe

Lag på lag er det første de fleste lærer om bekledning i kaldt vær. Et isolerende lag innerst, et mellomlag, et vindtett lag ytterst. Beskrivelsen er riktig, og den står i alle norske turveiledninger. Den forteller likevel bare hvordan du er kledd i det øyeblikket du går ut døren, og det er sjelden der problemet oppstår.

Problemet oppstår etter to timer i bevegelse, når innerlaget er gjennomvått av svette, og du stopper.

Fukt koster mer enn kulde

Isolasjon virker ved at et plagg holder luft i ro. Stillestående luft leder varme svært dårlig, og det er hele grunnen til at volum isolerer. Vann gjør det motsatte. Vann leder varme rundt 25 ganger bedre enn stillestående luft, 0,59 mot 0,024 til 0,025 watt per meter og kelvin. Når svette fyller luftrommene i et plagg, bytter du ut det som isolerer med noe som leder varmen bort.

Hvor mye det utgjør, er målt. Henriksson og medarbeidere la en termisk dukke i klimakammer ved 15 kuldegrader og ved 10 varmegrader, med ett, to eller sju ullpledd som isolasjon, og sammenlignet tørt undertøy, vått undertøy og bruk av dampsperre. Å fjerne det våte undertøyet eller legge på en dampsperre reduserte det totale varmetapet med mellom 19 og 42 prosent.

Studien gjelder en pasient som ligger i ro under pledd i prehospital behandling, ikke en person i marsj, og tallet skal leses slik. Men tilstanden den beskriver er nøyaktig den du havner i når du stopper: du har sluttet å produsere varme, og klærne er våte.

Fukten kommer fra deg, ikke fra været

Den amerikanske hærens manual for operasjoner i kaldt vær, FM 31-70, koker bekledningslæren ned til fire punkter under huskeordet C-O-L-D: hold klærne rene, unngå å bli overopphetet, bruk dem løst og i flere lag, hold dem tørre.

Punktet om overoppheting står ikke der av hensyn til komfort. Manualen forklarer at svette fyller luftrommene i klærne med fuktig luft og svekker isolasjonsevnen. Den samme manualen påpeker at plagg og fottøy som sitter for stramt hemmer blodsirkulasjonen og øker faren for kuldeskade. Det er grunnen til at «løst» står i huskeordet ved siden av «i flere lag».

Reguleringen skjer før du er varm, ikke etter

Kroppen produserer mange ganger mer varme i bevegelse enn i ro. Isolasjonen i klærne er den samme hele dagen. Forskjellen mellom de to må reguleres, og det er den reguleringen som er metoden.

Rekkefølgen er enkel. Start litt kald. Føles det behagelig på de første hundre meterne, har du for mye på deg. FM 31-70 beskriver framgangsmåten på samme vis: ved anstrengelse justerer du bekledningen ved å åpne jakken delvis eller ved å ta av et innerlag.

Åpninger først, plagg av etterpå. Glidelås i halsen, ermer og ventilasjonsglidelås under armene flytter mye fuktig luft ut uten at kolonnen må stoppe. Holder ikke det, tar du av et lag, og du gjør det mens du fortsatt er tørr. Et gjennomvått innerlag lar seg ikke tørke i felt.

Stoppen er det kritiske punktet

FM 31-70 er tydelig på overgangen fra aktivitet til ro. Det er da behovet for ekstra isolasjon melder seg, fordi varmen du produserte under marsjen forsvinner i samme øyeblikk som du setter deg.

Det praktiske som følger av dette, handler ikke om hvilket plagg du har, men om hvor det ligger. Isolasjonsjakken skal være øverst i sekken eller i en lomme du når uten å pakke opp, og den skal på i løpet av det første minuttet av rasten. Venter du til du kjenner at du fryser, har du allerede gitt fra deg varme som koster energi å produsere på nytt.

Hva materialet gjør, og hva det ikke gjør

Ull beholder isolasjonsevnen bedre enn bomull når plagget blir fuktig. Det er den egenskapen som betyr mest i norsk vinterklima, der vått og mildt er en vanligere tilstand enn tørt og kaldt. Bomull tar opp fukt og mister isolasjonen, og hører ikke hjemme innerst.

Ullundertøyet fra Brynje viser hva tettstrikket merinoull gjør. Tactical Classic Longs og Tactical Classic T-Shirt er begge 80 prosent merinoull og 20 prosent polyamid, 190 gram per kvadratmeter, med en fiberdiameter på 17,5 mikron. Sømmene er flate, og det merkes når et bæresystem ligger over plagget i timevis.

Netting er den andre veien til samme mål. En finmasket ullnetting mot huden lager et luftrom mellom hud og stoff, slik at fukten flyttes vekk i stedet for å bli liggende inntil. Tactical Arctic Hat er bygget slik, med ullnetting på 125 gram per kvadratmeter innvendig og et tettere ullag på 220 gram per kvadratmeter utvendig. Resten av utvalget ligger i Brynje-kolleksjonen.

Ingen av delene fjerner behovet for å regulere. Et godt innerlag utsetter punktet der du svetter gjennom. Det flytter ikke punktet bort.

Ytterlaget har en øvre grense

En membran slipper ut vanndamp så lenge det er forskjell i damptrykk mellom innsiden og utsiden, og så lenge dampen når fram til membranen. Begge forutsetningene svikter når du jobber hardt. Du produserer mer damp enn membranen rekker å slippe gjennom, og i regn eller fuktig luft er forskjellen mellom inne og ute liten. Da er åpningene i plagget det eneste som virker.

Dette er ikke et argument mot skalljakker. Det er et argument for å bruke glidelåsene.