500D og 1000D: hva tallet på stoffet faktisk måler

På spesifikasjonslisten til nesten enhver taktisk sekk står det et tall med en D bak seg: 500D, 1000D, 210D. De fleste leser tallet som en karakter. Høyere er bedre, og 1000D må være omtrent dobbelt så solid som 500D. Det er ikke det tallet måler.

Hva tallet måler

Denier er en enhet for lineær tetthet, altså hvor tungt et garn er i forhold til lengden sin. Ett denier tilsvarer ett gram per 9000 meter garn. Et 500D-garn veier 500 gram per 9000 meter, et 1000D-garn veier tusen. Enheten beskriver tråden, ikke stoffet tråden er vevd til.

Det finnes en reell sammenheng mellom de to, og den er grunnen til at tallet i det hele tatt er nyttig. Tyngre garn gir som regel tyngre og mer slitesterkt stoff. Men sammenhengen er indirekte, og den brytes av alt som skjer mellom garnet og den ferdige rullen med stoff.

Øverst få og tykke tråder vevd løst, nederst mange og tynne tråder vevd tett. Garnet i det øverste feltet har høyest denier. Likevel er det nederste stoffet det tetteste. Tallet på garnet alene sier ikke hvilket av de to stoffene som dekker best, veier mest eller tåler mest. Diagrammet viser prinsippet, ikke et bestemt stoff.

Det som skjer mellom garnet og stoffet

Tre forhold ved siden av garnvekten avgjør hvordan et vevd stoff oppfører seg.

Vevet. Cordura Classic er vanligvis vevd ett garn over ett, en lerretsbinding som gir en flat overflate. Ballistisk nylon er vevd to over to, en panamabinding som gir et grovere og tyngre stoff. Garnvekten kan være den samme. Stoffet er ikke det. Produsenten oppgir at Classic også veves i andre bindinger, panamabinding blant dem. Da fastslår ikke engang navnet på stoffet hvordan det er vevd.

Garnbehandlingen. Cordura er et varemerke som eies av Invista. I den klassiske utgaven er garnet teksturert med luft. Luften blåses over garnet slik at det får mer volum og en overflate som minner om lerret. Det er en vesentlig del av forklaringen på slitestyrken. Den samme behandlingen gir stoffet en svak lo som samler støv.

Belegget. Cordura Classic er vannavvisende i seg selv. Produsenten oppgir at stoffet i tillegg kan etterbehandles, belegges eller lamineres etter behov, og to ruller med samme denier kan derfor være behandlet helt ulikt. Ingenting av dette framgår av denier-tallet, og alt sammen påvirker hva stoffet tåler av fukt og skitt.

Slitasje er ikke én ting

Et stoff kan svikte på to måter som ikke har mye med hverandre å gjøre. Det kan slites ned av gjentatt gnissing mot en overflate, eller det kan revne når noe hekter seg fast og drar. Et stoff som er godt mot det ene, er ikke nødvendigvis godt mot det andre. Ballistisk nylon er vanligvis det tyngste av de to stoffene og har som regel bedre strekk- og rivestyrke, mens Cordura Classic tåler gnissing bedre.

Begge egenskapene lar seg måle. Wyzenbeek-testen (ASTM D4157) gnir et slipemiddel fram og tilbake over stoffet og teller antall doble gnidninger til stoffet gir etter. Taber-testen (ASTM D3884) roterer stoffet under slipehjul og teller omdreininger. Tall fra slike tester står sjelden på spesifikasjonslisten til en sekk. Denier-tallet står der nesten alltid, og slik blir ett tall stående for noe det ikke måler.

Derfor er 500D så vanlig

500D går igjen i taktisk utstyr fordi det treffer en balanse mellom vekt og slitestyrke. Produsenten UF PRO beskriver 500D Cordura som nettopp den kombinasjonen. Selskapet legger det kraftigste stoffet der slitasjen oppstår, ved knær, vrist, beltehemper og lommer, framfor å bruke det over hele plagget.

Den samme tankegangen går igjen i sekker. Direct Action Dragon Egg MKII er bygget i 500D Cordura med vannavvisende belegg og polyesterfôr, 24,3 liter og 1574 gram. Dust MKII oppgir 500D Cordura som laminat, altså stoffet limt sammen med et annet lag. Halifax Medium kombinerer et proprietært laminat, 500D Cordura og 210D nylon i én og samme sekk på 40 liter.

Tre sekker, samme tall, tre forskjellige stoffer. Hvor det letteste materialet sitter i Halifax, oppgir produsenten ikke, men prinsippet er kjent nok: det kraftigste stoffet legges der lasten og slitasjen er, og resten kan være lettere.

Der tallet ikke er poenget

Helikon-Tex Dirt Bag, en gjenbrukbar sekk for avfall i felt, oppgir ingen denier. Den er bygget i belagt nylon med limte sømmer, veier 65 gram og rommer 10 liter. Oppgaven er å holde tett, ikke å tåle gnissing, og da er det belegget og sømmene som avgjør. Et høyere tall på garnet ville ikke gjort sekken tettere.

Hva som er verdt å spørre om

Denier er ikke ubrukelig. Innenfor samme stofftype fra samme produsent sier tallet noe reelt om vekt og robusthet. Det slutter å være nyttig i det øyeblikket det brukes til å sammenligne to ulike stoffer fra to ulike produsenter.

Spørsmålene som faktisk skiller en sekk fra en annen, handler om hvor det kraftigste stoffet er lagt, om bunnen og hjørnene er forsterket, hvilket belegg som er brukt, og hvordan sømmene er sydd i punktene der lasten henger. Ingen av dem besvares av et tall med en D bak seg.

Sekker og bager hos Opsgear ligger samlet i kolleksjonen for sekker og bager.

Kilder: Carryology om ballistisk nylon og Cordura, UF PRO om Cordura og denier, TVF om Wyzenbeek- og Taber-testene, Cordura (Invista) om Classic Fabric.